Cremulen

Cremulen

Cremulen er et mytologisk vesen som elsker å drikke crémant i det fri. Den er kjent for sin gode natur, sitt positive syn på verden og sin vennlige evne til å få mennesker til å samle seg.

Cremulen har en vennlig listighet. Den får det høytidelige til å smile litt av seg selv, og etterlater ofte mennesker lettere til sinns enn de var før.

Cremulen med crémant i det fri.
Cremulens dag Helst første passende lørdag etter 28. mai, slik den må feires der den finner sted.

Myten

Fortellingen om Cremulen

Ifølge legenden ble Cremulen skapt av gudene for å feire og nyte de gode tingene i livet. Den er kjent for sin store appetitt på crémant, for sitt milde vesen og for sin særlige evne til å skape god stemning der den ferdes.

Det sies at Cremulen kan gjøre nesten hva som helst om til crémant. Ingen har noen fullgod forklaring på hvordan dette skjer, men historiene er gamle nok til at spørsmålet sjelden stilles med særlig kraft.

Cremulen hører hjemme ute i det fri, gjerne blant venner, familie og mennesker som har senket skuldrene nok til at noe uventet kan slippe inn. Den er gul, vennlig av natur og lett å kjenne igjen når den først har vært i nærheten.

Der Cremulen viser seg, begynner folk å snakke sammen, pynte seg litt friere, finne på små ritualer og ta med seg historien videre. De som skjønner dette, kalles gjerne Cremulens venner. Slik har det alltid vært med Cremulen.

Mirakelet

Vann er bare det mest samarbeidsvillige

Cremulen er kjent for sin evne til å gjøre nesten hva som helst om til crémant. Vann er bare det mest samarbeidsvillige.

Cremulen tryller vann om til crémant.

Spor

Cremulen viser seg stadig oftere

Først kjente bare noen få til Cremulen. Siden begynte sporene å dukke opp flere steder: i klær som bæres uten forklaring, i små fellesskap med navn som allerede høres eldre ut enn de er, i kort som deles ut til fremmede, og på vannet, der Cremulen også har vist seg å ha ærend.

Slik er det gjerne med Cremulen. Den annonserer seg sjelden stort. Den blir heller gjenkjent etterpå, når noen legger merke til at stemningen har endret seg, at et navn har festet seg, eller at en gruppe mennesker plutselig har fått et lite ritual de ikke helt kan forklare opprinnelsen til.

Å ligne Cremulen

Det finnes en måte å være i verden på

Den som vil ligne Cremulen, trenger ikke store ord. Det holder å gjøre rommet litt rausere, invitere noen med ut, møte det merkelige med godt humør og la en vanlig anledning få en anelse høytid.

De som skjønner dette, kalles gjerne Cremulens venner. Alle vet dette.

Les om Cremulens Venner

Cremulens dag

Den første lørdagen etter 28. mai

Det sies at Cremulen først viste seg i slutten av mai, da våren hadde blitt trygg nok til at folk kunne bære bord, glass og fjær ut i det fri. Datoen ble siden husket som 28. mai, men Cremulen har aldri vært strengere enn nødvendig med kalenderen.

Derfor feires Cremulens dag helst første passende lørdag etter 28. mai. Den feires med mennesker man liker, ute hvis været tillater det, med fjær, små taler, noe godt på bordet og minst én handling som gjør dagen lettere for noen andre.

Å feire

Slik holdes Cremulens dag

En Cremulen-feiring begynner gjerne med at noen ønsker velkommen på vegne av Cremulen. Deretter følger mat, samtaler, en skål eller et annet samlende tegn, og en enkel markering av alt som fortsatt er godt nok til å feires.

Fjær kan bæres. Fortellinger kan overdrives. Nye regler kan oppstå og forsvinne samme kveld. Det viktige er at ingen går derfra med mindre lys enn de kom med.

Cremulens vise

Sangen synges fortsatt

Cremulens vise er et av de første kjente tegnene. Den er enkel, oppriktig og nesten for rett fram, slik sanger gjerne er når de allerede vet hvem de synger om.